Framtidsfullmakt eller verjemål?
Med ei framtidsfullmakt vel du sjølv kven som skal hjelpe deg, og med kva. Utan fullmakt har dei nærmaste berre ein avgrensa rett til å ta seg av daglege pengesaker, og trengst det meir, kan Statsforvaltaren opprette verjemål og oppnemne ei verje.
Sist gjennomgått November 15, 2026
Kva er skilnaden på framtidsfullmakt og verjemål?
Ei framtidsfullmakt er ei privat ordning: Du bestemmer sjølv kven som skal vere fullmektig, og kva han eller ho kan gjere (verjemålslova § 80). Eit verjemål er ei offentleg ordning: Statsforvaltaren opprettar verjemålet, oppnemner verja og fører tilsyn med verja (§§ 47 og 56).
Med ei framtidsfullmakt kan fullmektigen handle innanfor fullmakta utan å spørje Statsforvaltaren. Ei verje må søkje Statsforvaltaren om samtykke ved ei rekkje avgjerder, til dømes sal av eigedom og forskot på arv.
Side om side
- Kven bestemmer? Framtidsfullmakt: du sjølv, medan du forstår kva fullmakta betyr (§ 79). Verjemål: Statsforvaltaren, med det skriftlege samtykket ditt til verjemålet, omfanget og kven som blir verje (§ 20).
- Kven hjelper deg? Framtidsfullmakt: den eller dei du har valt. Verjemål: ei verje som Statsforvaltaren oppnemner, og som må vere eigna og samtykkje til oppdraget (§ 28).
- Kontroll. Framtidsfullmakt: Statsforvaltaren kan krevje opplysningar og rekneskap når det trengst, og du kan sjølv bestemme at fullmektigen skal gi opplysningar eller rekneskap til nokon du vel (§ 90). Verjemål: verja står under tilsyn av Statsforvaltaren (§ 47) og sender rapport for kontoane kvart år.
- Betaling. Framtidsfullmakt: fullmektigen kan dekkje nødvendige utgifter og, når det er rimeleg, ta eit passande vederlag, dersom ikkje fullmakta seier noko anna (§ 88). Verjemål: ei verje som er forelder, barn, ektefelle eller sambuar, får berre godtgjering når særlege grunnar talar for det (§ 30).
- Kva kan det gjelde? Begge kan gjelde økonomiske og personlege forhold (§§ 21 og 80). Ingen av dei kan gjelde stemmegiving, ekteskap, farskap, organdonasjon, testament eller samtykke til tvang.
Kva er legalfullmakt?
Legalfullmakt, eller representasjonsretten til nærståande, er ein rett dei nærmaste dine har etter lova, utan at du har skrive noko. Ho gir rett til økonomiske disposisjonar som gjeld bustad og dagleg underhald, og til å betale skattar, avgifter og lån du har teke opp (verjemålslova § 94).
Sivilrettsforvaltninga nemner betaling av rekningar, erstatning av ting som er øydelagde eller utslitne, små gåver til bursdagar og jul, og vanleg forbruk. Til større disposisjonar, og til alt som ikkje handlar om økonomi, må det vanlegvis opprettast verjemål.
Retten følgjer ei fast rekkjefølgje: først ektefelle eller sambuar, så barn, barnebarn og til slutt foreldre. Den neste i rekkja har berre retten dersom alle framfor skriftleg har sagt frå seg han. Sysken er ikkje med (§ 94).
Legalfullmakta gjeld ikkje dersom du har verje, og heller ikkje så langt forholdet er dekt av ei framtidsfullmakt (§ 94). Nav skriv at ho ikkje gir rett til å representere deg overfor Nav eller til å få innsyn i opplysningane dine der.
Kva skjer dersom du ikkje har framtidsfullmakt?
Då kan dei nærmaste bruke legalfullmakta til dei daglege pengesakene. Trengst det meir, kan Statsforvaltaren opprette verjemål, av eige tiltak eller fordi du sjølv, ektefellen, sambuaren, foreldra, barna eller syskena dine ber om det (§ 56).
Ei vanleg fullmakt du har gitt, fell ofte bort når du ikkje lenger er i stand til å ta vare på eigne interesser, skriv Statsforvaltaren. Faste betalingsoppdrag du har gitt banken skriftleg, held likevel fram med å gjelde (§ 93).
Les meir om kva som skjer utan framtidsfullmakt, også om bustaden kan seljast.
Vanleg fullmakt, generalfullmakt eller framtidsfullmakt?
Ei vanleg fullmakt, anten ho gjeld éin bankkonto eller er ei generalfullmakt for alt, kan du gi når som helst. Men Statsforvaltaren skriv at vanlege fullmakter ofte fell bort når fullmaktsgivaren ikkje lenger kan ta vare på eigne interesser. Ei framtidsfullmakt gjeld nettopp frå det tidspunktet (§ 78).
Ei vedvarande fullmakt gjeld med ein gong ho er signert, og blir først brukt som ei vanleg fullmakt. Er ho skriven slik at ho også skal gjelde når du blir alvorleg svekt, og oppfyller formkrava for framtidsfullmakt, kan ho brukast som framtidsfullmakt seinare, skriv Statsforvaltaren og Kartverket. Formkrava er dei same: skriftleg, og signert med to vitne til stades samtidig (§ 81).
Sjå kva bankane skriv om disposisjonsrett og framtidsfullmakt.
Kan du ha både framtidsfullmakt og verje?
Ja. Dekkjer ikkje framtidsfullmakta alt du treng hjelp til, kan Statsforvaltaren opprette eit verjemål for det fullmakta ikkje omfattar. Det same gjeld saker der fullmektigen er inhabil, til dømes dersom han eller ho vil kjøpe bustaden din (§ 86).
Statsforvaltaren ser ofte fullmakter som berre gjeld sal av bustad, forskot på arv og rekningar, og ber derfor fullmaktsgivarar tenkje nøye gjennom kva dei kan trenge hjelp til. Tek ikkje fullmektigen vare på interessene dine, kan Statsforvaltaren også opprette verjemål i staden for fullmakta (§ 91).
Framtidsfullmakt byggjer på tillit
Statsforvaltaren skriv at det er viktig å velje ein fullmektig du har særleg tillit til. Med verjemål får du meir offentleg kontroll, fordi verja står under tilsyn og må ha samtykke til større avgjerder.
Føremålet med framtidsfullmakt er at du skal bestemme sjølv livet ut, skriv Sivilrettsforvaltninga. Du held på retten til å handle sjølv så langt du forstår saka, også etter at fullmakta har tredd i kraft.
Vil du lage ei framtidsfullmakt?
Svar på spørsmåla hos oss, så får du framtidsfullmakta ferdig utfylt etter punkta i dømet frå Statsforvaltaren, på nynorsk eller bokmål, med vitnepåteikning og signeringsrettleiing. 490 kr.
Kjøp for 490 krVil du heller gjere det sjølv, sjå slik lagar du ei framtidsfullmakt, steg for steg.
Vanlege spørsmål
Er verjemål tvang?
Som hovudregel ikkje. Verjemål er eit friviljug støttetiltak, og du skal skriftleg samtykkje til verjemålet, omfanget og kven som blir verje (§ 20). Unntaket er verjemål med fråtaking av den rettslege handleevna, som har eigne, strengare vilkår (§ 22).
Kan ektefellen min betale rekningane mine utan framtidsfullmakt?
Ja, i avgrensa grad. Legalfullmakta lèt ektefelle eller sambuar betale for bustad og dagleg underhald, skattar, avgifter og lån (§ 94). Til større disposisjonar trengst vanlegvis framtidsfullmakt eller verje.
Kva er føremonen med framtidsfullmakt framfor verjemål?
Du bestemmer sjølv på førehand kven som skal hjelpe deg og kva dei kan gjere, og fullmektigen kan handle innanfor fullmakta utan å søkje Statsforvaltaren om samtykke.
Kan sysken bruke legalfullmakt?
Nei. Legalfullmakta gjeld ektefelle eller sambuar, barn, barnebarn og foreldre, i den rekkjefølgja. Sysken er ikkje med (§ 94). Sysken kan derimot be Statsforvaltaren om å opprette verjemål (§ 56).
Treng legalfullmakt eit eige dokument?
Nei. Legalfullmakta følgjer direkte av lova (§ 94). Ho gjeld berre når familiemedlemmet på grunn av sinnsliding, demens eller alvorleg svekt helse ikkje lenger kan ta vare på dei økonomiske interessene sine.
Kva kostar eit verjemål?
Verja har som hovudregel krav på godtgjering, og ho blir betalt av den som har verje. Frå 1. januar 2025 er standardsatsen 5 000 kr i året for ei alminneleg verje og 10 000 kr for ei fast verje, skriv Sivilrettsforvaltninga. Er inntekt og formue under grensene i verjemålsforskrifta § 19, dekkjer Statsforvaltaren godtgjeringa, og ei verje som er forelder, barn, ektefelle eller sambuar, får berre godtgjering når særlege grunnar talar for det (§ 30).
Kva kan ei verje ikkje gjere?
Ei verje kan ikkje stemme ved val, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykkje til organdonasjon, opprette eller kalle tilbake testament eller samtykkje til tvang for deg (§ 21). Ved ei rekkje avgjerder, til dømes sal av eigedom og forskot på arv, må verja ha samtykke frå Statsforvaltaren.